Høyfjellets dykkender
En av artsgruppene NNIs leder har arbeidet med lenge, er dykkender Mergini og Aythyini, med en rekke arter knyttet til høyfjellets vann, våtmark og innsjøer. Primært forskningsområde er høyfjellsplatået Hardangervidda i Sør-Norges fjellverden. Sentrale forskningstema er adferdsmessige og økologiske særtrkk med dykkendene, som omfatter svartand Melanitta nigra, sjøorre M. fusca, havelle Clangula hyemalis, bergand Aythua marila, toppand A. fuligula, kvinand Bucepala clangula, siland Mergus serrator og laksand M. merganser. I tillegg også gressender Anas og Mareca, i den grad de finnes i studieområdene på 1200 moh. Langs tids endringer i populasjonene er et av de viktigste tema i forskningsprosjektet.
Et viktig aspekt i forskningen er også overvåking av høyfjellsbestandene, spesielt viktig ettersom den ene arten etter den andre har havnet på den nasjonale rødlisten, både som sterkt truet (bergand), sårbar (sjøorre og svartand), og nær truet (havelle). Endringer og veriasjon i hekkebestandene er godt dokumentert i en sammenhengende periode på over 45 år, dvs. prosjektet ble starte opp i 1978. Seinest ble feltarbeid gjennomført i hekkeseongen 2024, med datafangst på alle nevnte arter.
Storspover i Vestland
Prosjektet, som ble startet opp i 2014, arbeider med bestandsøkologiske forhold hos storspove Numenius arquta på Vestlandet. Økt fokus på storspove var en utviding og fordyping av pågående arbeid med engvadere, dvs. vadefugler tilknyttet lavlandets kulturmarker og våtmark. For å få et representativt utvalg av de miljøer storspovene hekker i, ble studier lagt til mange delbestander etablert i Vestland fylke, dvs. både i kystlandskap med kystlyngheier som en viktig komponent og i ulike jordbrukslandskap, dvs. til landskap med ulik type drift. Viktige tema i dette prosjektet er dynamiske endringer i lokale hekkebestander, inkludert storspovens hekkesuksess i lokalt og i hele regionen. Prosjektet har vært støttet med midler fra Miljødirektoratet/Statsforvalteren i Vestland de siste årene.
