Norge har relativt nylig implementert Vanndirektivet som gir klare føringer på hvordan vi bør forvalte våre vannresurser, både ferskvannet og det kystnære saltvann. Målet er kort og godt at vi skal arbeide frem mot en god miljøstatus i så stor andel av våre vannressurser vi kan. Mange vann og vassdrag (og en del marine miljø) er sterkt modifisert/utbygget og kan vanskelig tilbakeføres uten at de mister den nye funksjon de har fått ved gjennomført utbygging. Men avbøtende tiltak er alltid mulig.

Før en god økologisk og miljøstatus kan oppnås må det etableres kunnskap om den enkelte vannressurs. Med et vannrikt land som Norge er dette en stor oppgave, men arbeidet er allerede godt i gang. Den første store milepelen er 2015.

NNI har lenge arbeidet med vann og vassdrag, med forskning og forvaltningstema knyttet til dette vitale livsmiljøet. I 2010 utvidet NNI sine kompetansefelt med 2 nye biologer for å kunne utføre spesifikke arbeidsoppgaver knyttet til karakterisering, klassifisering, handlingsplaner og gjennomføring av tiltak.  I perioden 2010 - 2012 har vi gjennomført vassdragsprosjekter i 10 av landets fylker, inkl. bunndyr-undersøkelser og prøvefiske. For arbeid knyttet til Vanndirektivet, sjekk ut www.vannportalen.no

Vi har i våre prosjekter arbeidet mye med  en del metodiske problemstillinger:  Hvordan kan vi utnytte bioindikatorer bedre for presis beskrivelse av den økologiske tilstand i vann og vassdrag og Ikke minst: Hvor store datasett er nødvendig for en god beskrivelse av miljøtilstanden i vann.

En rekke rødlistede arter er knyttet til vannmiljøet. NNI har i flere 10-år arbeidet med vannfugler, deres populasjonsutvikling og hvordan ulike faktorer kan påvirke lokale, regionale og nasjonale bestander. Et viktig tema er hvordan introduksjon av fremmende arter, for eksempel fiskearter, påvirker økologiske forhold primært og vannfuglers reproduksjon og bestandsstatuser.  VI har også arbeidet, og arbeider med relasjon mellom vassdragsreguleringer og vannfuglbestander, blant annet vår nasjonalfugl fossekallen.  Flere av våre langtidsprosjekter har et årlig feltopplegg som sikrer gode rådata som kjerne for den videre forskning.