NNI AS  





Et utvalg prosjekter de siste årene

Unneland kulturlandskap i Arna, Bergen kommune. Tema naturmangfold: Status, funksjon og verdi for fugler (2016)

Høsten 2015 la Jernbaneverket frem sin innstilling til alternative områder for ny godsterminal i Bergensområdet. Av flere vurderte områder ble 2 lokasjoner – Rådal i Fana og Unneland i Arna, konkludert som aktuelle i en videre planprosess. En godsterminal som skissert vil ha et stort arealbehov 300 – 400 daa – og realisering vil kunne medføre store inngrep i landskap og i dyr- og planters leveområder, avhengig av hvor prosjektet realiseres. I perspektiv av at jordbruksbygden Unneland er vurdert som en mulig ny lokasjon for jernbaneterminalen har berørte lag og personer på Unneland sett behovet for å få frem kunnskap om de verdier som er knyttet til natur- og kulturlandskapet på Unneland, i tillegg til annen viktig tematikk som omhandler konsekvenser av et slikt stort inngrep. En realisering/utbygging vil berøre en rekke naturfaglige tema som forvaltningsmessig er omfattet av føringer gitt i Naturmangfoldloven (NML), blant annet Unnelands funksjon og verdi for plante- og dyrelivet. NMLs målparagrafer §4 og 5 gir nasjonale føringer om bevaring av norsk natur, økosystem og tilknyttede arter. I §8 er det satt klare krav om at kunnskapsgrunnlaget skal være godt og samtidig vitenskaplig basert når det gjelder vurdering av verdier, virkninger og konsekvenser ved nye utbyggingstiltak. Som en oppstart av arbeidet med å bygge opp en god naturfaglig kunnskapsbase for Unneland og naturmangfold tilknyttet området ble NNI forespurt om å utarbeide en statusrapport for Unnelands fuglefauna og synliggjøre viktige delområder og funksjoner for tilknyttede arter, spesielt for de hekkende fugler. Bakgrunnen for forespørselen var at grendalaget var kjent med at NNI de siste årene har hatt i gang et forskningsprosjekt rettet spesielt inn mot fuglearter knyttet til det 1500 daa store landbruksområdet som er naturlig avgrenset av omgivende fjell og bratte, skogkledde lier, samt kulturlandskapets overgang til vann og våtmark i Haukelandsvatnet. Hovedresultater fra arbeidet var at 104 fuglearter er registrert i Unnelandsområdet, deriblant over 20 rødlistede arter, derav 8 rødlistede fuglearter som hekkende arter. Rapporten ble levert i mars 2016. Oppdragsgiver: Unneland Grendalag.

 

Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Pollelva på Askøy (2015)

I forbindelse med pågående planprosess som omfatter et nytt asfaltverk på Askøy, i Askøy kommune, Hordaland, har NNI i 2015 gjennomført undersøkelser i nærliggende vassdrag som blant annet er et viktig sjøørretvassdrag. Ved bruk av bunndyr som indikatorgruppe og kvalitetselement har vi beskrevet dyrelivet i rennende vann og klassifisert elvemiljøet etter Vanndirektivets veileder 2:2013. Vha en rekke standardiserte analyser har vi vurdert ulike påvirkningsfaktorer, for eksempel organisk belastning (ASPT-indeks), forsuring, partikkelbelastning, metallbelastning og eventuell spor etter saltpåvirkning på elvas bunndyr. Ettersom vassdraget er påvirket av et vannverk (regulert vassdrag) har vi også vurdert denne påvirkningsfaktor som tidvis gir lav vannføring i elveløpet. Oppdraget er for privat oppdragsgiver.

 

Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Kvalavassdraget ved Haugesund (2015)

Statens Vegvesen har arbeidet med plan for en veitrasé på Rv47 mellom Kvala og Fagerheim like nord for Haugesund by (Rogaland). Ny veg trasé vil krysse flere av vassdraget elver. NNI har i 2015 gjennomført naturfaglige undersøkelser i vassdraget med vekt på bunndyr og fisk. Vassdraget fører både laks og sjøørret, i tillegg til ål som en nasjonalt kritisk truet art.
Ved bruk av bunndyr som indikatorgruppe og kvalitetselement har vi beskrevet dyrelivet i rennende vann og klassifisert elvemiljøet etter Vanndirektivets veileder 2:2013. Vha en rekke standardiserte analyser har vi vurdert ulike påvirkningsfaktorer, for eksempel organisk belastning (ASPT-indeks), forsuring, partikkelbelastning, metallbelastning og eventuell spor etter saltpåvirkning på elvas bunndyr. Ettersom vassdraget er påvirket av urbane flater, flere veianlegg samt jordbruksområder, er samlet påvirkning på elvemiljøet komplekst, men ved hjelp av god bunndyrdata har vi kunnet nøste opp i konkret påvirkning fra en del konkrete miljøfaktorer. I prosjektet var også en av oppgavene å drøfte avbøtende tiltak knyttet til omlegging av veianlegget, samt flere planlagte rensedammer. Oppdraget er utført for Statens Vegvesen.

 

Marinbiologiske undersøkelser i Bakkasundet i Lindås kommune (2015)

I privat regi foreligger det planer om boligutbygging og etablering av småbåthavn i Bakkasundet i Lindås kommune (Hordaland). Fra kommunens side var det satt krav om vurdering og status for det marine miljøet i et avsnitt i Bakkasundet. Innen planområdet gjennomførte vi strandsone- kartlegging og på litt dypere vann kartlegging av marine naturtyper og artsforekomster vha fridykking. Det marine miljøet viste en god miljøstatus og et ganske artsrikt og variert biomangfold. Med basis i egen kartlegging har vi gjennomført vurderinger av virkninger og konsekvenser av de fremlagte tiltak. Oppdraget er utført for privat oppdragsgiver.

 

Vannkraft – planer om tilleggsutbygging i Blådalsvassdraget, Kvinnherad. Konsekvensutredning tema naturmiljø (2015)

Kartlegging av biologisk mangfold knyttet til plan om videreført kraftutbygging i Blådalsvassdraget i Kvinnherad. Prosjektet omfatter overføring av sideelver til eksisterende vannkraftanlegg. Gjennomført botaniske undersøkelser (karplanter, moser og lav), bunndyr og elvefugler. Vurdering av verdier, virkninger og konsekvenser av den planlagte utbygging. Sektor vannkraft. Oppdragsgiver: SKL

 

 

Miljøfaglige undersøkelser knyttet til planprosess for næringsområde i Åsane, Bergen (2015)

I forbindelse med pågående reguleringsplanarbeid og tilknyttet konsekvensutredning for et næringsområde i Kvamsvegen i Åsane/ Arna, Bergen kommune, har NNI gjennomført tverrfaglige feltundersøkelser både i vassdrag (innsjøer og elver), samt i berørte terrestre miljøer og lokal våtmark. Oppgavene har omfattet vurdering av avbøtende tiltak og tilbakeføring av utfylt areal til funksjon våtmark. Gaupåsvassdraget er viktig for vannfugler og andre arter året rundt, inkl. med funksjon for rødlistede arter. I tillegg ble en kartlegging av dyreliv i vann gjennomført (bunndyr), for beskrivelse av miljøstatus i vann etter standard metode og kriterier (Veileder 2: 2013 – vannforeskriften).  For avklaring av forurensningsstatus i flere belastningspunkter i nærliggende vassdragsavsnitt ble sedimentprøver tatt for analyse av tungmetaller og ulike organiske komponenter (analysert av akkreditert lab). I et utvidet undersøkelsesområde i Gaupåsvassdraget ble miljøstatus og påvirkningsfaktorer evaluert vha standard bunndyrundersøkelser. Utvidet vassdragsundersøkelse ble finansiert av Osterfjorden Vassområde, samt Bergen kommune v/grønn Etat.

 


Biologisk mangfold knyttet til trasé for GS-vei langs Bjørgeveien i Bergen (2015)

I forbindelse med nybygging og rehabilitering av en 3 km langs GS-vei langs Bjørgeveien i Bergen, har NNI i 2015 hatt i oppdrag å kartlegge, evaluere og konsekvensutrede virkninger på lokalt biomangfold, både i det terrestre naturmiljøet og i berørte akvatiske systemer (elver og innsjøer). I ferskvann er det bunndyr kartlagt og prøvefiske gjennomført. I terrestrisk natur er naturtyper og arter kartlagt, med vekt på karplanter, moser og lav. Mye av den terrestre naturen ligger i berørte og utbygde områder, med mindre partier med inntakt natur. Status i innsjøene langs traséen (Gjeddevann og Bjørndalsvann) var bedre og har en klar verdi i naturmangfoldsammenheng. Oppdraget er utført for Statens Vegvesen.

 

Utarbeiding av miljøstatus og innsjødesignplan (IDP) for Liavatnet i Bergen (2013 – 2015)

I forbindelse med bygging av flere veianlegg, seinest Ringveg Vest, ga myndighetene SVV tillatelse til utfyllinger med tunnelmasser i deler av innsjøen Liavatnet, vest i Bergen. NNI fikk i 2013 oppdrag med å beskrive miljøstatus i innsjøen, midt i anleggsfasen/utfyllingsfasen. Resultatet var en generell dårlig miljøtilstand i vannmiljøet, belyst vha standard kartlegging og analyser av bunndyrfaunaen i littoralsonen. Parallelt med sluttføring av Ringvei Vest arbeidet ble Liavatnet også vurdert som lokalitet for ytterligere deponering av tunnelmasser, denne gang fra veganlegget Svegatjørn – Rådal (Os – Bergen), der oppstart av arbeidet nærmet seg. Liavatnet ble vurdert som deponi sammen med en rekke andre lokaliteter i Bergensområdet. Søknad om videre utfylling omfattet opp mot 1 mill m3 tunnelmasser, med en generell oppfylling til nivået -4 meter. Som et avbøtende tiltak ble forslag om utarbeiding av en innsjødesign plan (IDP) tatt inn i regulerings- bestemmelsene. Målet med en slip plan var å tilrettelegge tunnelmasser med mål å skape en ny, grunn innsjø, men med en rekke modifiserende tiltak som ville være gunstig for et fremtidig rikt og variert akvatisk naturmangfold. Forslaget til en IDP for Liavatnet ble levert i november 2014. Oppdragsgiver: Statens Vegvesen.  

 

Utfylling i Store Lungegårdsvann, Bergen. Kartlegging av marin flora og fauna og vurdering av konsekvenser for marint biomangfold (2014)

Med bakgrunn i fremlagte planer for nye tiltak i Store Lungegårdsvann (SL), dvs. planer om utvidelse av landarealet i øst ved Lungegårdsparken, samt tildekking av SL bunn (over det hele med 1 meter massedekning) med masser fra ny jernbanetunnel, gjennomførte NNI et kartleggings- opplegg som favnet representative avsnitt av det marine naturmiljøet ned til en dybde på ca 10 meter. Kartlegging ble gjennomført både i det aktuelle utfyllingsområdet og i flere avsnitt i Store Lungegårdsvann som ikke skulle berøres i dette prosjektet. Oppdatert og god biologisk kunnskap om naturmangfoldet i de berørte arealer ble så lagt til grunn for en naturfaglig verdisetting, samt som et grunnlag for å kunne drøfte hvilke konsekvenser nye utfyllinger vil kunne få for marint biomangfold i SL, der både hele økosystem/naturtyper samt arter og samfunn sto i fokus.
Det marinbiologiske prosjektet ble utført for: Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata.

 

Kartlegging av biologisk mangfold og grøntstrukturanalyse for Kleppestø sentrum, Askøy kommune (2014)

Askøy kommune har en tid arbeidet med planer for revitalisering og transformasjon av Kleppestø- området sør på Askøy, dvs. området som omfatter kommunesenteret. I den forbindelse ønsket kommunen en oversikt over gjenstående grøntstruktur i hele planområdet, dvs. over biologiske kvaliteter både knyttet til strandsone/sjønære arealer, men også en rekke terrestre avnittet i arealer som i hovedsak er bebygd med boliger, næringsareal og ulike andre funksjoner.  I byer og tettsteder er grøntstrukturer rester etter tidligere sammenhengende naturområder. Restområder kan ha et opprinnelig naturpreg, eller de kan være påvirket og ofte også bearbeidet med tiltak og tilrettelegging. Grøntstrukturer er ofte viktigere enn arealet skulle tilsi; ofte er det snakk og små arealer som står igjen, enten isolert eller i sammenheng med andre restområder i en mer sammenhengende struktur. Delområder i grøntstrukturer kan være hele spekteret av naturtyper knyttet til natur- og kulturlandskaper, så som skoger og skogsholt, fjellpartier/berg (aktuelt for Kleppestø), strandlinjer mot sjø og vann, vann, tjern, elver, bekker og myrer, kantsoner og veikanter. Slike grøntområder leverer en rekke økosystemtjenester, dvs. fordeler mennesker har fra lokale økosystem med deres arter, samfunn og økologiske prosesser.  Økosystemtjenester kan deles inn i ulike kategorier, så som: 1) forsyningstjenester (mat og andre ressurser (bær, sopp) vi høster fra naturen); 2) regulerende tjenester som rensning av luft og vann, beskyttelse mot oversvømmelser, tørke og erosjon; 3) kulturelle tjenester, dvs. ikke-materielle goder via ferdsel og friluftsliv i nærmiljøet, knyttet sammen med landskapet, naturens mangfold og kulturminner. Grøntstrukturer er ofte også viktige mht lokal ferdsel via stier og mindre gangveier. Lokale ferdselårer kan ofte ha en lang historisk bruk og derved også inneha en hevdverdi. Grøntområdene er også viktige for barns lek og ferdsel i nærmiljøet. Viktige grøntområder blir ofte formalisert i plansammenheng som offentlige friluftsområder (aktuelt tema for Kleppestø-området). Grøntstrukturer leverer derfor en lang rekke tjenester og goder av sosial, teknisk og ikke minst økologisk karakter som gir grunnlag for trivsel, motvirker stress og samlet også med positive helseeffekter. Tilgang og tilrettelegging er i denne sammenheng et viktig aspekt for en sentrumsplan, samtidig som naturområdene ikke over tid ikke overbelastes og slites ned.
Utredningen ble levert Askøy kommune i august 2014.

 

Vassvika elvekraftverk i Høyanger, Sogn & Fjordane. Biologisk mangfold, bunndyr og anadrom fisk (2013)

I forbindelse med planer om utbygging av et elvekraftverk i Ortnevikvassdraget i Høyanger, SF, ble det gjennomført både standard biomangfoldundersøkelser samt ferskvannøkologiske undersøkelser med fokus på dyreliv i vann/bunndyr. Undersøkelsene hadde både et BM-perspektiv samt elvas miljøstatus og livsvilkår for anadrom fisk (der vi benyttede eksisterende data for drøfting av status og virkninger). Vassdraget var påvirket av flere tidligere utbygginger og overføringer i fjellet. Utredningen ble gjennomført for Småkraft AS og levert i desember 2013. 

 

Utbygging av elvekraftverk og regulering av Rennedalsvatn, Kvinnherrad. Ferskvannsøkologiske undersøkelser med fokus på fisk og bunndyr (2013)

Nedre del av Gjerdeelva, Austrepollen i Kvinnherrad, er allerede utbygd i småkraftsammenheng (Gjerde I - satt i produksjon i 2008). I forbindelse med en ny plan, der regulering av Rennedalsvatnet ble vurdert for å øke produksjonen i eksisterende anlegg, gjennomførte NNI en tematisk utredning av tema ferskvannsøkologi, med fokus på bunndyr og fisk, knyttet til Rennedalsvatnet.  I tillegg til vurdering av naturfaglige verdier med fokus på bunndyr og fisk (ørret), innebar oppdraget å vurdere virkninger og konsekvenser av en regulering av innsjøen med 5 meter. I tillegg til en generell vurdering av planlagt reguleringstiltak vurderte vi også 3 ulike alternativer for manøvrering av vannstand i innsjøen gjennom året. Feltarbeidet ble gjennomført høsten 2012 og utredningen ble levert i mai 2013. Oppdragsgiver var Småkraft AS.

 

Kartlegging av hule eiker og lavurt eikeskog i Bergen (2013)

Med basis i Naturmangfoldloven ble store eiketrær valgt ut som såkalt utvalgt naturtype (UN). Kriteriet for eiketrær er en omkrets på minimum 2 meter. På oppdrag fra Bergen kommune gjennomførte NNI en kartlegging av 50 utvalgte eiketrær i en rekke urbane og rurale avsnitt i Bergen. I tillegg til innledende kartlegging av epifyttiske arter omhandlet prosjektet innsamling av et stort spekter av tilstandsdata og opplysninger om det miljøene eiketrærne vokser i. I tillegg gjennomførte NNI kartlegging i 3 eikeskoger av typen lavurt eikeskog - en skogtype som ikke er særlig vanlig i regionen og også nasjonalt rødlistet naturtype. Prosjektet ble ferdigstilt på høstparten 2013. Oppdragsgiver: Bergen kommune, Grønn Etat.

 

Utvidelse av eksisterende steinbrudd ved Haukeli, Øystese i Kvam kommune. Kartlegging av terrestrisk og akvatisk naturmiljø og vurdering av virkninger og konsekvenser (2012)

Prosjektet omfatter naturkartlegging i plan- og influensområdet med vekt på botaniske forhold, men også med registreringer av vilt. I tillegg ble ferskvannsundersøkelser gjennomført i nærliggende vassdrag som kan bli påvirket av en utvidelse av steinbruddet. I den forbindelse ble bunndyr kartlagt både i elveavsnitt som kan bli påvirket og i et kontrollområde lengre oppe i vassdraget. Med basis i eget kartleggingsarbeid er naturfaglige verdier vurdert, sammen med vurderinger av virkninger og konsekvenser. Avbøtende tiltak ble også vurdert i utredningene som ble omfattet 2 NNI-rapporter. Oppdraget ble sluttført i juni 2013. Oppdragsgiver: Privat selskap.

 

Hytteutbygging på Kvamskogen. Kartlegging av biologisk mangfold og vurdering av virkninger og konsekvenser for natur og biomangfold (2012)

Endret arealbruk i natur- og kulturlandskapet, knyttet til nye utbygginger og fysiske inngrep, gir alltid virkninger på natur og biologisk mangfold. Hvilke effekter en utbygging vil ha, store eller små, positiv eller negativ, avhenger av en rekke forhold. I perspektiv av potensiell negativ effekt på naturmangfoldet foreligger det nå nasjonale krav om bevaring av viktige livsmiljøer for naturmangfoldet, jfr. Naturmangfoldloven (2009), en lov som også setter krav om et godt kunnskapsgrunnlag i arealforvaltning og planprosesser knyttet til nye utbyggingstiltak (§8).
Med grunnlag i avgrensning av et areal i Vetlevasshaugen på Kvamskogen, i Kvam kommune, Hordaland, utførte NNI feltarbeid primo september 2012 i et ca 40 daa stort plan- og tiltaksområde der formålet var hytteutbygging. Med basis i en grundig feltkartlegging gjennomført NNI en naturfaglig verdisetting av naturtyper og artsmangfold, samt en vurdering av virkninger og konsekvenser en utbygging kunne få for biologisk mangfold, der både økosystem, naturtyper, arter og samfunn sto i fokus. Utredningen ble levert i oktober 2012. Oppdragsgiver: Privat selskap.

 

Utbygging av Voss hyttegrend. Vurdering av virkning og konsekvenser på naturmiljøet (2011)

Med basis i vedtatt planprogram gjennomførte NNI e konsekvensutredning av fremlagte planer om feltutbygging av hytter ved Voss Ski- og tursenter ved Skutle. Basert på eget feltarbeid som omfattet zoologisk og botanisk rettet arbeid ble naturverdier vurdert, virkning og konsekvenser av en utbygging drøftet og konkludert. Avbøtende tiltak, blant annet med å beholde skogsnatur i en viktig viltkorridor, ble foreslått. Prosjektet ble avsluttet høsten 2011. Oppdragsgivere: Privat selskap og grunneiere. 

 

Tveisme kraftverk, Ullensvang. Utredning av tema landskap (2011)

I forbindelse med behandling av konsesjonssøknad om utbygging av et elvekraftverk i elva Tveisme, fremsatte NVE krav om utredning av tema landskap. Utredning skulle særlig ha fokus på vassdragets synlighet i fjordlandskapet. Med basis i standard landskapskriterier ble landskapsverdier og virkninger av en utbygging vurdert. Andre landskapsinngrep, inkl. skogbruk og aktuelle flatehogster ble innbakt i vurderingene. Oppdragsgiver: Hardangeralliansen.

 

Møn stein- og masseuttak, Voss. Vurdering av konsekvenser ved utvidet steinbrudd (2011)

NNI har gjennomført en konsekvensutredning for tema naturmiljø og biomangfold, knyttet til planer om videreført og utvidet drift med Møn stein- og masseuttak, Voss kommune. Prosjektet ble gjennomført i 2010 – 2011, etter en del endringer i planlagt arealbruk. Kunnskapsgrunnlaget omfattet både botaniske og zoologiske deltema. Oppdragsgiver: Privat selskap.

 

Flerfaglige utredninger av vernet vassdrag Eikjedalselvi – Samnanger og Kvam kommuner (2010 - 2011)

Stortinget har åpnet opp for utbygging av mindre elvekraftverk i vernede vassdrag. Med mål om å avklare vassdragets status mht vernehistoriske forhold, funksjon og verdier for tema landskap, biologisk mangfold, vassdragets miljøstatus mm, fikk NNI i oppdrag ut en rekke utrede flerfaglige tema knyttet til verneobjektet Eikjedalselvi. Vassdraget ble midlertidig vernet i 1973 og endelig vern i 1986. Prosjektet resulterte i 6 temarapporter, noe som har bidratt til at kunnskapsnivået for Eikjedalselvi er vesentlig forbedret sett i forhold tidligere kunnskapsstatus. Oppdragsgiver: SKL & Fusa Kraftlag.

 

Damvegen – ny fjellvei i Ålvik, Kvam. Konsekvensutredning tema naturmiljø (2010)
Konsekvensutredningen var knyttet til arbeidet med planer om bygging av en ny fjellvei fra Ålvik til skoggrense og lavalpin hei (”Damvegen”). NNI-rapporten dekker tema naturmiljø og biologisk mangfold, med tematisk fokus på forekomster av viktige naturtyper, vegetasjonstyper, flora og fuglefauna. Feltarbeid knyttet til utredningen ble gjennomført fra primo juni til medio juli 2010. Vi  beskrev forekomster og naturfaglige og naturvernmessige verdier, knyttet til naturforekomster innen 4 soner og planområdet som helhet. Med basis i dette har vi gjort drøftinger av konsekvenser knyttet til veiutbygging i området. Det ble konkludert med at verdien for biologisk mangfold ligger på nivå liten til middels verdi og de negative konsekvenser av planlagte tiltak ligger i nivået liten til middels negativ konsekvens for det biologiske mangfoldet. Verdi og konsekvensvurdering er gjort for 4 delsoner og samlet for hele veitraséen. Viktige naturtyper (A og B-områder) i sone 1 ved fjorden ble bare marginalt berørt da det i dette området allerede fantes en skogsvei av samme standard som er planlagt for hele Damvegen (kun utbedring aktuelt). Ytterligere detaljplanlegging i tiltaksområdet kan bidra til en viss reduksjon av de negative virkninger på lokal natur og lokal biomangfold. Noen avbøtende tiltak er foreslått, aktuelt særlig for gjennomføring av utbyggingen (entrepenørarbeidet). Oppdragsgiver: Lokalt interesseselskap.

 

Marinbiologiske undersøkelser i Vatlestraumen, Bergen. Konsekvensutredning utvidet næringsdrift (2010)

Konsekvensutredningen ble gjennomført med basis i planer om videre utvikling av Hilleren Næringspark, lokalisert ved Vatlestraumen, vest i Bergen kommune. NNI-rapporten dekker opp tema naturmiljø og biologisk mangfold, marin del, med tematisk fokus på forekomster av viktige naturtyper, marin flora og fauna.  I tillegg til konskvensvurderinger av plan og planlagte tiltak er miljøstatus for strandsonen og littoralsone klassifisert med basis i marinbiologiske forhold. Feltarbeid knyttet til oppgavene ble gjennomført i juni 2010. Naturfaglige verdier ble vurdert, knyttet til flora og faunaforekomster i fjæresonen og i littoralsonen ned til 20 meters dyp. Med basis i dette drøftet vi konsekvenser knyttet til en videre utbygging i området. Miljøtilstanden ble klassifisert for 4 representative delområder. 3 av områdene viste God miljøstatus og det fjerde Moderat til god miljøstatus, metodisk vurdert og klassifisert ut fra forekomst av alger (grønnalger, rødalger og brunalger) samt strukturen i de lokale algesamfunn (andel grønnalger og andel rødalger), jfr. 2009 Veileder knyttet til vanndirektiver. Dyrelivet i strandsonen ble også kartlagt.
Det ble konkludert med at verdien for marint biologisk mangfold samlet er på nivået stor verdi, begrunnet i at området utgjør en del av nasjonalt viktig naturtype, Sterke tidevannstrømmer (DN 2006), dvs. området Vatlestraumen.  Oppdragsgiver: Privat selskap.

Kvernhusbakken Næringsområde, Bergen. Konsekvensutredning – KU, prisatte og ikke-prissatte konsekvenser (2009).

I forbindelse med ny reguleringsplan for Kvernhusbakken Næringsområde, Ytrebygda i
Bergen kommune utløste omfanget av planen en full konsekvensutredning - KU.
Konsekvensutredningen omhandler tiltaket samlet, men er basert på utredning av tiltaks- og
influensområders verdi for en rekke fagtema knyttet til hovedtemaene natur,
naturressurs og samfunn. Konsekvensutredningen ble strukturelt bygget opp etter
vurderinger av verdi, omfang og konsekvens, der tematiske faktagrunnlag ble hentet fra ulike kilder
og eget arbeid som gav grunnlag for verdisettingen. Planprogrammet omhandlet en rekke deltema, alle igjen knyttet til hovedtema natur, naturressurser og samfunn. KU-rapporten ble strukturert i 6 tematiske kapitler, samt et eget kapittel som omhandler samfunnsforhold. I tillegg til dokumentasjon og drøfting av verdier, ble omfang, virkninger og konsekvenser drøftet for 3 ulike utbyggingsalternativ, samt for 0-alternativet (ingen utbygging). Oppdragsgiver: Utredningen ble utført for privat selskap.


skille
Energi & miljø|Vann & vassdrag|Vei & natur|Marin økologi|Ferskvannsøkologi|Landøkologi

 


Plan og miljø

blank
Konsekvensutredninger
blank
Naturforskning
blank
Analyse av biodata
blank
Natur og biomangfold
blank
Miljøovervåkning
blank
Vilt, fisk og utmark
blank
Friluftsliv og nærmiljø
blank
Naturinfo og foto

Share |

  blank Biologisk mangfoldblank Truede arter blank Konsekvensutredning blank Rødliste blank Skog blank Grønnstruktur blank Insekter blank Fjell blank Naturtyper
blank Strandsone blank Sjø blank Fugl blank Fisk blankFerskvann blank Rovdyrblankblank Vannkraft blank Kraftlinjer blank Vassdrag blank Forurensing blank Kulturlandskap blank Kartlegging
blank Planlegging blank Friluftslivblank Fremmede arter blank Forskning blankSmåkraftutredninger blank

 
 
NNI Resources AS :: Postadresse :: NNI Resources AS,Paradisleitet 14, 5232 Paradis:: Tlf. 55 17 77 10 :: E-post - post@nni.no
::Copyright NNI ::